Eks. fra norsk skolehverdag -10.klasse: Oppgaver i religionskritikk.

Kritisk vinkling på spørsmål -av en som ikke har undervist i 10.klasse

Disse oppgavene ble gitt i en 10.klasse i mars 2020. 'Svarene' er mine kommentarer, delvis til spørsmålene. En hovedinnvending fra meg er at spørsmålene er ledende og retoriske, samt vil ha 'hjelp' av elever til å bekrefte veilederens syn.

?3. Forklar kort hvorfor det i dag er vanskelig å tro på mye av det som folk trodde før i tiden. Gi eksempler.
Svar-3. Det jeg gir, er nok heller moteksempler: Tidligere kunne man f.eks. tro at universet var evig. Det var en oppfatning man hadde fra antikken, og ingen hadde vært i stand til å motbevise. Det ble annerledes da man fikk nye instrumenter og verktøy til å måle bevegelse og avstander, og fant at universet ekspanderer utover. Likeså fikk man mulighet til å måle varigheten til lyssignaler fra det ytterste av universet, noe som ga et aldersanslag på mange milliarder år samt at jorda er uder 5 milliarder år.
Under spørsmålet synes å ligge den forutsetning at mye av det folk trodde tidligere, skyldtes uvitenhet grunnet mangel på kunnskap, mens man nå er så mye mer opplyst. Er det uten videre hele sannheten? I våre dager kan problemet være at det er for mye informasjon, og vi vet ikke hvilken som holder mål og ikke -f.eks. om koronaviruset.

...
?4. Hva mente Karl Marx da han skrev at "religion er folkets opium"?
Svar 4. Karl Marx mente vel bl.at at religion ble benyttet av de ledende klasser til å holde de lavere klasser underkuet. Den smerte-bedøvende virkningen av fattigdom og sykdom i (hittil) ukjent omfang for oss, ble vel vektlagt. Mens av senere nyateister, ble vel anklagen mer vridd til at den bedøvende virkningen ble knyttet til forståelsen av politiske og samfunns-messige sammenhenger, og evt. rasjonell tenkning i det hele.
...
?5. Forklar hvordan holdningen til religion er blant dem som bygger hele livssynet sitt på naturvitenskapenes resultater.
Svar -5. Dersom man bygger et helt livssyn på naturvitenskapens resultater, kalles det scientisme (vitenskapisme). Det er et (ikke-vitenskapelig) syn som hevder at det naturvitenskapen befatter seg med (materie/energi .. er alt som finnes). Siden det synet ikke kan bevises naturvitenskapelig, blir det også som en form for religion/filosofi å betrakte.
...
?6. Forklar hvordan holdningen til vitenskap er blant de som først og fremst vil bygge på religionens sannheter.
Svar 6. Det går ikke uten videre å samle det i ett svar. Der er nok ulike holdninger til vitenskap i lavkarismatiske pinsemiljøer enn i høykirkelige miljøer i DnK. å hevde noe annet bygger på fordommer. Det har også stor betydning hvilke deler av vitenskap det dreier seg om: Er det empirisk vitenskap som uttaler seg om hvordan ting fungerer, er det liten grunn til, og få som bestrider det i praksis. (Unntak: Flat jord-tilhengere etc) Men når det dreier seg om opprinnelser, er det ulike syn på hvorvidt det er mulig å benytte empirisk vitenskap. Før Big Bang bryter f.eks. fysiske lover sammen. Før det fantes liv, har man ikke empiri til å beskrive hvordan det inntraff, men livssyn vil kunne påvirke hvilket syn man vil anta etc. En må slutte til beste forklaring, ut fra observerte virkninger.
...
?7. Forklar hvordan holdningen til dem som sier at det ikke trenger å være en motsetning mellom religion og vitenskap er.
Svar -7. Å fornekte sinnet/bevisstheten, om man ikke kan forklare hvordan materie og sinn kan påvirke hverandre, ut fra et naturvitenskapelig ståsted, er som å skjære av hodet for å kvitte seg med migrene. Om man tilsvarende ikke finner en fullgod forklaring på materie, skulle man da nekte for at den eksisterer her?

Noen vil mene at det er ikke-overlappende områder (NOMA). At religion i hovedsak uttaler seg om hvorfor og hvem som står bak. Vitenskap på sin side, forklarer hvordan og når ting sjedde.

Noen kan også vektlegge at samme data kan gi grunnlag for ulike tolkninger, ut fra hvilke vitenskapsfolk som uttaler seg og hvilken referanseramme dataene settes inn i. Det finnes flere retninger og disipliner innen vitenskap, og noen helhetlig teori finnes ikke.
...
?10. Les 4 Mos 31,1-41 eller Jos 10,28-43- Forklar hvordan fanatiske grupper kan bruke slike tekster til å begrunne vold, overgrep og folkemord.
Svar -10. GT-lige tekster må leses i den kontekst de står i, der Israel som et teokrati sto under Guds ledelse, og skulle medvirke til at Guds frelsesplan for verden ble virkeliggjort. Det er den nå, og lest i NT's lys er det ingen grunn til å gjenta dette.
Beretningen i 4.Mos skildrer en bestemt anledning i forhold til ett bestemt folk på en bestemt tid, og kan ikke uten videre generaliseres. GT's hevntanke, som blir omgjort i NT, blir praktisert, og skildrer en gjengjelsdelse overfor et folk som hadde voldt og skulle komme til å volde dem mye skade (Dom 6) Som nevnt er dette begrenset til GT, mens i f.eks. Koranen som ikke blir omhandlet, er det fortsatt gjeldende 'lære' der forholdene ligger til rette for det.
Skildringen i Josva boka er en historisk deskriptiv skildring, og uttaler seg ikke hvorvidt det var godt eller ondt. Dessuten bar den noe preg av den tidens overdrivelser (hyperboler), når det gjaldt ledernes bedrifter. (Folkeslag som skulle være tilintetgjort, viser seg likevel å eksistere etc.)
Fanatiske grupper som er ute etter å finne begrunnelser for folkemord etc, er vel så tenkelig å finne det i Koranen eller i Sosial-darwinismen, f.eks. om 'jøder som laverestående' etc.
...
?11. Begrunn følgende påstand: "Det eneste som eksisterer, er det vi kan oppfatte gjennom sansene våre, og som vi kan underøske med vitenskapelige metoder."
Svar -11. En slik påstand kan ikke begrunnes naturvitenskapelig. Det ville være som gå over et jorde med metall-detektor og hevde at det eneste som finnes under jorda, er metaller. En slik holdning faller som nevnt under spm. 5 inn under scientisme.
...
?12. Begrunn følgende påstand: "Verden ville ha vært et mye bedre sted uten religiøse oppfatninger og religiøse felleskap".
Svar -12. Det er en slik holdning som kommer til uttrykk i i John Lennons sekulærhumanistiske hymne, Imagine. Her synger han om en 'ideell verden' der all religion, alle nasjonalstater og all privat eiendom var avskaffet for godt. Lennon uttrykte et ønske om at vi andre en dag måtte bli som ham, og erkjenne dette. Det ville gjøre verden til et bedre sted. Men mens milliardæren Lennon satt i godstolen og skrev dette, overnattet uteliggere på Manhattan bare noen hundre meter unna hans toppleilighet. Disse fattige hjemløse hadde sikkert ikke hatt noe imot at Lennon hadde tatt med kassegitaren og satt seg blant dem for synge denne låta. Men hvor mange hadde trodd på teksten?
En slik påstand faller dessuten ut fra et Erfaringsbevis: I det 20 århundre var de rådende politiske ideologier den ateistiske kommunismen og den sosial-darwinistisk oppbygde nasjonal-sosialismen (nazismen). Ikke i noe århundre ble flere mennesker (ca. 80 millioner) drept som følge av krig og utrenskninger.
---
Kommentar til spørsmålene: Flere av spørsmålene retoriske. De fleste er ledende og noen har falske motsetninger (dikotomier). Flere 'Spørsmål' går også ut på å begrunne en påstand som spørsmålstilleren synes søke aksept for, og det gjøres ved å la elevene begrunne det (smart trekk).